Rat NaZ's blog: "Mitt Navn Er Ingen"

At det er vanskelig å stole på noen i dagens verden er opplagt.
Allikevel må du stole på din tro.
På dine foreldre.
På din overbevisning.
Du må stole på dine venner og bekjente, på din kone eller mann.

Utfra et kristent grunnsyn er dette enkelt.
Det å stole på noen betyr ikke at du må være dum.

Jeg stoler på min intuisjon idag og den sier meg at dagens situasjon har en forhistorie.
Det handler om den andre verdenskrigen som et grunnslag mot kristendommen.
Troen på Jesus var nådd et bunnpunkt i århundrene før og vi hadde beveget oss mot en situsjon uten en tro på Gud etter den franske revolusjonen i 1789.
Verden hadde videre falt sammen under den første verdenskrigen, med en desperat utvikling med kommunisme i Russland som bredte seg til Kina.
Og vi hadde USA som en frittstående boble som var begynt å nærme seg resten av verden som en ny stormakt, men som både var et fatalt sykdomstrekk i seg selv, og som sto igjen etter den andre verdenskrigen som det eneste friskhetstegnet.

Men dette handler også om hvordan verden går videre etter det som skjedde.
Og i den forbindelsen er 60-tallet viktig for å forstå det som skjer.

Det er grunn til å tro at verden helbreder seg selv.
Men det er umulig å tenke seg vesten uten et underliggende svartsyn som hele tiden truer med å overmanne forsøkene på helbredelse.

For å illustrere.
På 50-tallet nådde populærmusikken en ny høyde da Elvis framsto som en koselig undomsopprører, med dametekke og med en Jesus-aktig karisma.
Da han dro til Tyskland ble den Verdensfrelser-rollen angrepet av de talentløse ungdommene fra Liverpool som også besøkte det samme landet, men i motsetning til Elvis' Helbrederrolle (militærpoliti) beveget the Silver Beatles seg i Hamburgs horestrøk og brune kneiper.

Det dreide seg om to forskjellige synsvinkler på forsøket på å overleve etter den andre verdenskrigen, og Beatles var i en helt annen posisjon sånn sett, ettersom de var i kontakt med virkeligheten.

Vi kan se utviklingen på plateversjonen som dukket opp, og det er mulig å anta at Beatles helt fra starten hadde innpreget seg selv i formatet.

EP.
Single.
LP.

EP betyr Elvis Presley og har derfor en mulig svakhet hvis vi ser USA og Elvis som kongen over verden, uskyldig i dens ondskap.
Angrepspunket til Beatles var å gå mot Single-formatet.
"Sing Les!"
Beatles betyr derfor ikke Biller, men er en fastslåing av musikkens Beat, med tillegget "Slå lesbene".
Lennon var homofil, drepte sitt elskovsobjekt Stu Sutcliffe da han (som mer talentløs på bass enn Sid Vicious) ville bli igjen i Hamburg.
Det homofile grunnsynet ble dessuten (ironisk) oppvartet av McCartney, og fikk sin første fullendelse med manageren, den homofile Brian Epstein, og som fikk sitt mentale angrepspunkt med Brian Jones som motstander (og elskovsmål) fra Lennons side på en aggressiv og morderisk måte).
Historien om Beatles ender med Lennon som dreper Brian Jones i Brians hjem ved å drukne ham (i treningsstudioet), og siden lempe ham i svømmebassenget.

Begynnelsen med Elvis og Beatles i hver sin mentale sorte rille-format (som har sin latterlige henvisning med Yokos briller, hun anser seg å eie både Elvis og Beatles med solbrillene sine) førte over den naturlige avslutningen på galskapen med Hippie-bevegelsen.

Årsaken er lett å forstå.
LP.
El Pee betyr Han Som Pisser.
En morsom henvisning til Jesus som Hest, men også som Kjærlighetsbudskap.
Men dette dreier seg samtidig om en så tragisk situasjon at Jesus som pissende hest og forsøket på å gå leende videre fra jødeutryddelsene etc kun var mulig ved hjelp av mental medisinering.
Dopskulturen som synlig bevegelse kommer av dette.

HP Lovecraft som underbygger av dette hadde sikkert sine filosofiske medskaper i universitetene i USA.
Dessuten blir betydningen enda tydligere med den tredje betydningen av Single (ikke "enslig" eller "Sing Les!")
Sing El!

Det er mulig å skimte verdens helbredelse i dette.
Og det er mulig å skimte en bevisst innblanding i helbrelesen.

Beatles er det første synlige inngrepet, og ganske ufarlig i seg selv.
Alvorlig ble det med Hippie-bevegelsen.

Tragisk ble det senere med CD.
Vi har gått fra en morsom bearbeidelse til en alvorlig fastsettelse.
CD er DC baklengs.
Og det er i den forbindelsen vi må se Yoko der hun år 2000 ser for seg en total fastsettelse av kristendommens undergang.
Vi hdde tenkt DC baklengs i 20 år, og tiden var inne til en alvorlg metal fastsettelse.

Fra CD som "djevelsens" tenkemåte beveger vi oss fra VHS til DVD.
En fastsettelse av David Bowie som en ny mental verdenshersker, understøttet av Yoko som han var slaven av, og av amerikas jøder.
Dessuten hadde han opparbeidet seg en ganske formidal credibilitet som skurk fra 1965. Skapt av Dylan, hylllet av Lennon, samarbeider med Reed for opprettholdelsen av slaveriet av USA.
Og David var via inngrep i dopskulkturen og bevisst infiltrering og generell kriminalitet blitt en person å regne med blandt mafiaen.
Han tok det steget mentalt med albumet Tonight hvor han ansåseg som så sterk at han kunne fastsette seg som hersker over Yoko.
Det blå coveret peker mot Blue Yay, men har her betydningen Yokos ansikt etter at han har strangelert henne, noe også låta Tonight handler om.
Og selvfølgelig Neighborhod Treath hvor Iggy hjalp ham med å vise hvor farlig fyren egentlig er.
Det er imidlertid grunn til å tro at Bowie selv laget denne teksten, og sånn sett er den patetisk slik alt han foretar seg er.

Henry Rinnan gir assosiasjoner til Bowies personlighet.
Rinnan som popstjerne.
Og grunnen til at vi ønsker Mikke Rinnan er igjen den andre verdenskrigen.
Vi orker ikke tanken på å gå videre.
De amerikanske jødene ønsker dessuten hevn, slik Yoko er talskvinne for Japans ønske om hevn, og har blitt brukt bevisst av dem til dette.

.
.
.
.
.
.
.
.
.

For å illustrere dette scenarioet er det viktig å huske Beatles' She Loves You.
Antagelig er dette nøkkelen til at transvestitten Bowie uten videre godtok å bli elskovsobjekt for Dylan.

Men årsaken til Maccas sang er noe helt annet naturlig nok.
David skaper en naturlig balanse som gjør at Dylan kan holde ut scenarioet.
Og dette er ikke en sang om trofast kjærlighet. Selvfølgelig.

Johnny Cash hadde på 50-tallet lager Cry Cry Cry som omhandler en kvinnes utroskap, og hennes ektefelles insistering på at hun kommer til å angre.
"You're gonna cry, cry, cry"
Macca setter seg i elskerens ståsted og sier,
"She says she loves you. She said Yea Yea Yea!"

ps:

Blue Jay må ha en betydning i forhold til dette.
Men på hvilken måte?

Jeg har sett på Reeds Transformer og Blue Mask, men det er ikke sikkert tolkningen av Transformer som mobbing av Iggy er korrekt.
Det bandt imidlertid Iggy til den rollen og derfor også fast til Bowie.
Men Transformer betyr antagelig at Bowie var transvestitt (og hore) før han ble kjent.
Det var hans "hemmelighet" som Lennon jubler på "everybody got something to hide except me and my monkey".
Men Bowie hadde selv ikledd seg drag i 1971 på Hunky Dory så han kan umulig ha hatt noen vanskelighter med dette.
Glambevegelsen handler dessuten også om det.
Det er grunn til å tro at Sister Ray er en av betydningene.
Og Reeds Sister Ray var antagelig om David Bowie opprinnelig.

Blue Ray vekker også tankene til Beatles' og Harrisons Blue Jay Way.
Og Harrisons låt Something handler dessuten om Yoko, og har i seg en hevisning til Lennons Monkey-sang.
Blu Ray blir skrevet Blue Jay på platene.

Og "Jay" er derfor antageliog en ironi over asiater som ikke kan snakke engelsk korrekt og kutter en del r'er.

Hvis noen rednecks har laget Blue Jay formatet er dette totalt uforståelig.

Det må sees i lys av Reeds Blue Mask.

Og Blue Jay betyr derfor en begynnende fraskrivelse av Yoko Ono som hersker over USA.
Samtidig inneholder det en unnskyldning.

Vi Er Lei Oss.

Men det er samtidig en hyllest til Yoko Ono fordi hun gjorde dette mulig.