Rat NaZ's blog: "Mitt Navn Er Ingen"

Kan sies som en hedersbetegnelse. Jeg er ingenting er ingen typisk heder. Men Ingen? Tja.

Vi må kontakte Bowie igjen ettersom han er en ekspert på 5 kollonisme og det engelske språket i en sær symbiose. Etter å ha gitt sangen The Word (King påstår at ordet er Mum forresten) til Lennon hadde Bowie etter egen mening reddet Beatles fra koblingen til Kennedy-mordet. Men Bowie samarbeidet også nært med jødene. Noe som ga Dylan ideen til Ballad Of A Thin Man. Noe som var en heder inntil mennesker som likte å drikke øl ikke helt forsto hederen. Hunter S Thompson skrev en sint artikkel om menn som ønsket å være kvinner i 1967, med et bilde av Twiggy som ledsager. Og Twiggy var antagelig en av årsakene til Tin Man tittelen, noe som førte til Bowies angrep på sin kamerat på Song To Bob Dylan. Sinnet mot Thompson ga Bowie styrke til å tre frem i rampelyset i 1969 med Space Oddity.

Derfor er Life On Mars også en sang til Thompson. En felles ensomhet antagelig. Og McCartneys tilnærming til Bowie med Venus And Mars ble derfor et grunnlag til å fastsette et ståsted for en engelskmann som på sikt ønsket å gifte seg med den sorte kvinnen Iman. Diamond Dogs. Men hva betyr tittelen?

Die Moon-dogs.

Grunnen til dette ståstedet er dels at Bowie selv har satt ståstedet Mars som en brukbar engelsk henvisning. Og det gir en mulighet til å angripe Bikkje-mennesker. Thompson er en typisk sint terrier. Den andre årsaken er derimot mer spesiell.

Samarbeidet med Reed og Tara Browne gir Bowie grunnlag for å si at han er en Human. Dvs en Jew-man. En sondering mellom Jew-men og Dog-men er dermed i teorien mulig.

Det vanskelige i forhold til en tilnærming til Isis via kristendommen fra et jødisk ståsted, noe Iggy er et eksempel på (ved at hans far Brian Jones døde dagen han ble ”født” og at han samtidig står i tradisjonen etter Dylan) er å Tape.

Brian lever videre ettersom han tapte i 1969.

Fun House albumet viser dette konkret.
Down On The Street handler om bakkekontakt for jødene (som dreier seg om noe annet en kristen bakkekontakt, og viser seg som et evig talkshowtraume i USA)
Dirt handler om underkastelse overfor Gudinnen.
TV Eye betyr at Isis ser deg uansett hvor du befinner deg.
1970 handler om Isis som noe lettvint og lett (noe det ikke er).
Fun House handler om invadering i den kristne kirken.

Men Loose er sånn sett den viktige låta på Fun House.
Det er ikke lett å tape.
Og forskjellen kan vises på sessionene der Loose har 32 (!) tagninger.
Et ekstremt antall i forhold til alle de andre sangene.

Den siste låta LA Blues (opprinnelig kalt Freak som igjen peker mot Freak Out i motsetning til det å tape overfor Gudinnen) har 2 tagninger.

Johnny Thunders forsto tidlig Iggys problem som jødisk i tilnærming til Isis og lagde Born To Lose for å plage Iggy.

Cash’ plateserie American Recordings kan sees i forbindelse med 11 sept.

Dels bygger serien opp mot det som skulle skje.

Fra 1994 fram til hans død i 2003 gjennomgår Cash en selvransakelse og viderebringer visdom som peker mot USAs overlevelse.

Men serien kan sies å ha vært egentlig avsluttet  med utgivelsen av Solitay Man i 2000.

The Man Comes Around i 2002 og de massive utgivelsene etterpå peker mot en innsikt i noe, som dels gikk mot Cash’ avslutning på hans karriære.

Sangen The Man Comes Around må sees som et ønske om hevn, men ogå håp om at balanse kunne bli gjenopprettet.

Og dette igjen tyder på at Cash følte seg skyldig.

Men hva hadde han gjort galt?

For å forstå dette må vi se på hans støtte til Bob Dylan.

Og da spesielt Dylans avslutning på Lennons karriere etter Elvis’ død.

Elvis død ble dels feiret av Cash, og antagelig også av både Dylan og Lennon.

Men Dylans Street Legal hadde en direkte støtte fra Cash som i 1978 ga ut Gone Girl.

Og meldingen retter seg antagelig både mot Yoko og Lennon.

Benyttlesen av No Expectations og spørsmålet på coveret om hvordan Jagger og Richards kunne laget en så bra sang.

Det henspiller selvfølgelig på Brian Jones død.

Og Gone Girl inneholder derfor betydningen Brian, Lennon, Elvis OG Yoko.

Men det dreier seg først og fremst om en avslutning på Lennons karriere, USA antok antagelig at Yoko var ufarliggjort da Lennon forsvant.

Vi kan uansett se Dylans Street Legal (Changing Of The Guards)som en falsk støtte til Yoko.

Og derfra er det mulig å følge Yoko på hennes ensomme vei til å nå år 2000.

Cash var derfor selv medskyldig i det som hadde skjedd, og han visste det.

Men han visste antagelig ikke at Yoko var sendt ut av Dylan på 60-tallet.

Ved å støtte Dylan og avslutte den engelske influensen ble derfor symbiosen av samarbeid mellom Yoko, nazi-lennon og Dylan revet fra hverandre.

Cash viser seg selv på fullstendig villspor med Johnny 99 i 1983.

Han avbilder seg selv som en hattekledd hevner og forsvarer av de svake.

Og han stiller seg på jødisk side ved å benytte sangen Ballad Of The Ark som et bilde på Lennons håpløse flukt til USA.

God Bless Robert E. Lee.

Den siste Balladen Cash lagde, i 1983, viser dessuten at han igjen hadde vært forbildet for en annen sang, Dylans drap på Brian Jones.

Ballad Of A Teenage Queen.

Ballad Of A Thin Man.

Det er mulig å anta at Bowies (hatefulle) støtte til gruppa Queen handler om dette, ettersom han var den egentlige figuren i sangen, og ikke Brian.

På samme måte som dagens hvite amerikanere beveger Cash seg fra The Man Comes Around ut i det totalt ukjente.

Og plateutgivelsene spom fulgte etter hans død kan sees som et like massivt fall som det de kristne opplevde i 1789 og som Marx viser for jødenes del i Europa med det kommunistiske grunnsynet.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

Men det eneste som støtter meg i den antagelsen er selvfølgelig at Dylan og Reed var på hevntokt på 60-tallet, og at de var talsmenn for et generelt hevnønske fra jødisk side.

Det å rive symbiosen Dylan-Yoko fra hverandre usynliggjorde kun dette, og forverret traumet fullstendig.

Jeg er Ingen.

Jeg er nå fullstendig overbevist om at Iggys sang I Wanna Be Your Dog har sammenheng med hans forelskelse i Dave Alexanders dame Ann.
Og at Iggy som egyptkyndig tolket sin interesse fra den synsvinkelen.
Ann-u-Bis.
Ann Jew Biz.
Dette førte til muligheten til å nærme seg Bikkje-bildet og en videre oppvåkning om Egypt på en helt annen måte enn det som hadde skjedd inntil det skjedde.
Men samtidig inneholder sangen en løgn.

Iggy som Hund faller sammen i øyeblikket han blir konfrontert med dette.

Men Iggy laget I Wanna Be Your Dog.
Og sangen har en forhistorie.
Jeg har gått utfra at den ble laget før Warhols interesse ble vekket.
Og at det kunne ha en sammenheng med at Iggy sto i en kampsituasjon med Mc 5.

Poenget med Mc 5 er dessuten viktig ettersom det viser den fiktive situasjonen Iggy sto i.
Han hadde Ron Ashton som nazikledd gitarist.
Og han sto som motsats til <Mc 5 som bevisst spilte på rasisme i deres tekster.
Det hadde grunnlag i Michigan som en sort industriby, men fikk sitt synlige utslag med jødehets og indianerhets også. På en spøkefull, kjærlighetsfull og dels homoerotisk måte - som 60-tallet kan sies å være i et nøtteskall.
Iggy beveget seg fra grunnstammen med Ashtonbrødrene da de hadde fullført mesterverket Funhouse. Og det albumet finner dessuten sine spor i det meste han har laget.
Men ved å bevege seg mot noe "annet" ennn nazismebearbeidelse og innføre James Williamson i bandet som 2de gitarist innførte han samtidig den hvite rasisten.
Han koblet Mc5 til sitt eget band og de dannet en liten stund en pervers og syk symbiose noen uker i 1971.
Det er dette vannviddet Iggy hele tiden beveger seg i og som gjør at han igjen planlegger James Williamson på gitar i Stooges ettersom Ron Ashton er død.
Det ble laget en del-løsning med Ashtoin på bass i 1972, og med Bowie som en reddende engel. Rasisten James Williamson fikk sitt uttrykk med låta Sick Of You.
Men det håpløse ved det vite seg i øyeblikket Iggy dro til USA i 1973.
Sammenbruddet skjedde nesten umiddelbart.

Dessuten viser Iggy håpløsheten ved dette da han igjen prøvde Williamson i 1975.
En av refregene går ala: "Gotta find Lou".
Han hadde avsluttet Stooges i 1974 med Louie Louie (en morsom latterliggjøring som på den konserten ble svært alvorlig. Og Louie Louie var dessuten en av de første sangene han spilte inn hos Bowie i 1972. Sammen med Money som kan tolkes på flere måter, kun ikke som at Iggy var blitt grisk.

Jeg har tolket Kill City som en av grunnsangene som ligger under 11 Sept.
Og hvis vi ser Iggy i vill redsel stående overfor det som skjedde, og at han, hvis han skulle bli konfrontert med seg selv på en total måte (la oss si at noen truet med å drepe Dave Alexander hvis han ikke fortalte om Ann som grunnen til Dog-sangen) måtte bevege seg vekk fra asylet ("Kill City" betyr egentlig psykiatiren som morder av en generell sitte-lyst og gi-faen trang).

Da er det mulig å se Iggy som den egentlige morderen.
Det er mulig å se ham snu seg mot terroristen og støtte det som skjedde.
Stående som en desperat Hannibal Lector (Lou innehar den rollen idag selvfølgelig, men på en overlegen og avslappet måte).
Han har beveget seg hinsides den jødiske religionen.
De amerikanske jødene kommer aldri til å kunne vedkjenne sin søtte til muslimsk eller europeisk terorisme.

Han står på bar bakke i ren desperasjon.

Fra Down On The Street i 1970 til Head On i 1973.

Det er en viktig del av den underliggende situasjonen.
I tillegg til et desperat ønske om hevn for jødeutryddelsene befinner det seg et umulig ønske om et grunnlag i USA. Fra et jødisk ståsted.
Og den vanskeligheten kan synes adskillig verre enn Marx skapning av et materalistisk grunnlag i Tykland, eller kristen på vei bort fra kristendommen.

At det er vanskelig å stole på noen i dagens verden er opplagt.
Allikevel må du stole på din tro.
På dine foreldre.
På din overbevisning.
Du må stole på dine venner og bekjente, på din kone eller mann.

Utfra et kristent grunnsyn er dette enkelt.
Det å stole på noen betyr ikke at du må være dum.

Jeg stoler på min intuisjon idag og den sier meg at dagens situasjon har en forhistorie.
Det handler om den andre verdenskrigen som et grunnslag mot kristendommen.
Troen på Jesus var nådd et bunnpunkt i århundrene før og vi hadde beveget oss mot en situsjon uten en tro på Gud etter den franske revolusjonen i 1789.
Verden hadde videre falt sammen under den første verdenskrigen, med en desperat utvikling med kommunisme i Russland som bredte seg til Kina.
Og vi hadde USA som en frittstående boble som var begynt å nærme seg resten av verden som en ny stormakt, men som både var et fatalt sykdomstrekk i seg selv, og som sto igjen etter den andre verdenskrigen som det eneste friskhetstegnet.

Men dette handler også om hvordan verden går videre etter det som skjedde.
Og i den forbindelsen er 60-tallet viktig for å forstå det som skjer.

Det er grunn til å tro at verden helbreder seg selv.
Men det er umulig å tenke seg vesten uten et underliggende svartsyn som hele tiden truer med å overmanne forsøkene på helbredelse.

For å illustrere.
På 50-tallet nådde populærmusikken en ny høyde da Elvis framsto som en koselig undomsopprører, med dametekke og med en Jesus-aktig karisma.
Da han dro til Tyskland ble den Verdensfrelser-rollen angrepet av de talentløse ungdommene fra Liverpool som også besøkte det samme landet, men i motsetning til Elvis' Helbrederrolle (militærpoliti) beveget the Silver Beatles seg i Hamburgs horestrøk og brune kneiper.

Det dreide seg om to forskjellige synsvinkler på forsøket på å overleve etter den andre verdenskrigen, og Beatles var i en helt annen posisjon sånn sett, ettersom de var i kontakt med virkeligheten.

Vi kan se utviklingen på plateversjonen som dukket opp, og det er mulig å anta at Beatles helt fra starten hadde innpreget seg selv i formatet.

EP.
Single.
LP.

EP betyr Elvis Presley og har derfor en mulig svakhet hvis vi ser USA og Elvis som kongen over verden, uskyldig i dens ondskap.
Angrepspunket til Beatles var å gå mot Single-formatet.
"Sing Les!"
Beatles betyr derfor ikke Biller, men er en fastslåing av musikkens Beat, med tillegget "Slå lesbene".
Lennon var homofil, drepte sitt elskovsobjekt Stu Sutcliffe da han (som mer talentløs på bass enn Sid Vicious) ville bli igjen i Hamburg.
Det homofile grunnsynet ble dessuten (ironisk) oppvartet av McCartney, og fikk sin første fullendelse med manageren, den homofile Brian Epstein, og som fikk sitt mentale angrepspunkt med Brian Jones som motstander (og elskovsmål) fra Lennons side på en aggressiv og morderisk måte).
Historien om Beatles ender med Lennon som dreper Brian Jones i Brians hjem ved å drukne ham (i treningsstudioet), og siden lempe ham i svømmebassenget.

Begynnelsen med Elvis og Beatles i hver sin mentale sorte rille-format (som har sin latterlige henvisning med Yokos briller, hun anser seg å eie både Elvis og Beatles med solbrillene sine) førte over den naturlige avslutningen på galskapen med Hippie-bevegelsen.

Årsaken er lett å forstå.
LP.
El Pee betyr Han Som Pisser.
En morsom henvisning til Jesus som Hest, men også som Kjærlighetsbudskap.
Men dette dreier seg samtidig om en så tragisk situasjon at Jesus som pissende hest og forsøket på å gå leende videre fra jødeutryddelsene etc kun var mulig ved hjelp av mental medisinering.
Dopskulturen som synlig bevegelse kommer av dette.

HP Lovecraft som underbygger av dette hadde sikkert sine filosofiske medskaper i universitetene i USA.
Dessuten blir betydningen enda tydligere med den tredje betydningen av Single (ikke "enslig" eller "Sing Les!")
Sing El!

Det er mulig å skimte verdens helbredelse i dette.
Og det er mulig å skimte en bevisst innblanding i helbrelesen.

Beatles er det første synlige inngrepet, og ganske ufarlig i seg selv.
Alvorlig ble det med Hippie-bevegelsen.

Tragisk ble det senere med CD.
Vi har gått fra en morsom bearbeidelse til en alvorlig fastsettelse.
CD er DC baklengs.
Og det er i den forbindelsen vi må se Yoko der hun år 2000 ser for seg en total fastsettelse av kristendommens undergang.
Vi hdde tenkt DC baklengs i 20 år, og tiden var inne til en alvorlg metal fastsettelse.

Fra CD som "djevelsens" tenkemåte beveger vi oss fra VHS til DVD.
En fastsettelse av David Bowie som en ny mental verdenshersker, understøttet av Yoko som han var slaven av, og av amerikas jøder.
Dessuten hadde han opparbeidet seg en ganske formidal credibilitet som skurk fra 1965. Skapt av Dylan, hylllet av Lennon, samarbeider med Reed for opprettholdelsen av slaveriet av USA.
Og David var via inngrep i dopskulkturen og bevisst infiltrering og generell kriminalitet blitt en person å regne med blandt mafiaen.
Han tok det steget mentalt med albumet Tonight hvor han ansåseg som så sterk at han kunne fastsette seg som hersker over Yoko.
Det blå coveret peker mot Blue Yay, men har her betydningen Yokos ansikt etter at han har strangelert henne, noe også låta Tonight handler om.
Og selvfølgelig Neighborhod Treath hvor Iggy hjalp ham med å vise hvor farlig fyren egentlig er.
Det er imidlertid grunn til å tro at Bowie selv laget denne teksten, og sånn sett er den patetisk slik alt han foretar seg er.

Henry Rinnan gir assosiasjoner til Bowies personlighet.
Rinnan som popstjerne.
Og grunnen til at vi ønsker Mikke Rinnan er igjen den andre verdenskrigen.
Vi orker ikke tanken på å gå videre.
De amerikanske jødene ønsker dessuten hevn, slik Yoko er talskvinne for Japans ønske om hevn, og har blitt brukt bevisst av dem til dette.

.
.
.
.
.
.
.
.
.

For å illustrere dette scenarioet er det viktig å huske Beatles' She Loves You.
Antagelig er dette nøkkelen til at transvestitten Bowie uten videre godtok å bli elskovsobjekt for Dylan.

Men årsaken til Maccas sang er noe helt annet naturlig nok.
David skaper en naturlig balanse som gjør at Dylan kan holde ut scenarioet.
Og dette er ikke en sang om trofast kjærlighet. Selvfølgelig.

Johnny Cash hadde på 50-tallet lager Cry Cry Cry som omhandler en kvinnes utroskap, og hennes ektefelles insistering på at hun kommer til å angre.
"You're gonna cry, cry, cry"
Macca setter seg i elskerens ståsted og sier,
"She says she loves you. She said Yea Yea Yea!"

ps:

Blue Jay må ha en betydning i forhold til dette.
Men på hvilken måte?

Jeg har sett på Reeds Transformer og Blue Mask, men det er ikke sikkert tolkningen av Transformer som mobbing av Iggy er korrekt.
Det bandt imidlertid Iggy til den rollen og derfor også fast til Bowie.
Men Transformer betyr antagelig at Bowie var transvestitt (og hore) før han ble kjent.
Det var hans "hemmelighet" som Lennon jubler på "everybody got something to hide except me and my monkey".
Men Bowie hadde selv ikledd seg drag i 1971 på Hunky Dory så han kan umulig ha hatt noen vanskelighter med dette.
Glambevegelsen handler dessuten også om det.
Det er grunn til å tro at Sister Ray er en av betydningene.
Og Reeds Sister Ray var antagelig om David Bowie opprinnelig.

Blue Ray vekker også tankene til Beatles' og Harrisons Blue Jay Way.
Og Harrisons låt Something handler dessuten om Yoko, og har i seg en hevisning til Lennons Monkey-sang.
Blu Ray blir skrevet Blue Jay på platene.

Og "Jay" er derfor antageliog en ironi over asiater som ikke kan snakke engelsk korrekt og kutter en del r'er.

Hvis noen rednecks har laget Blue Jay formatet er dette totalt uforståelig.

Det må sees i lys av Reeds Blue Mask.

Og Blue Jay betyr derfor en begynnende fraskrivelse av Yoko Ono som hersker over USA.
Samtidig inneholder det en unnskyldning.

Vi Er Lei Oss.

Men det er samtidig en hyllest til Yoko Ono fordi hun gjorde dette mulig.